Du besøker meg hver eneste dag. Kommer alltid uinvitert. Trenger deg på. Jeg har sagt det ikke passer med besøk når jeg er på jobben. Blir så ukonsentrert og du tar oppmerksomheten bort fra det jeg skal gjøre. Men du bryr deg ikke...
Hjemme kommer du snikende. Jeg sitter og ser på tv, støvsuger, leser eller spiser og plutselig er du der igjen. Noen ganger rolig og holder deg i bakgrunnen. Andre ganger voldsom og krever mye.
Det er vanskelig å bli kvitt deg. Jeg gjør alt jeg kan for å holde deg på avstand. Prøver å ikke la meg styre av deg. Men det er vanskelig. Du er ikke lett å bli klok på.
Har bestemt meg for å avslutte vennskapet/bekjentskapet vårt en gang for alle. Du har vist at du ikke lar deg kue av søvn, riktig kosthold, briller eller paracet, men nå gidder jeg ikke mer.
Så kjære Hodepine nå er det over og ut. Du trenger ikke komme på besøk lenger. Jeg åpner ikke døra...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du legger igjen en hyggelig hilsen <3