Hund på by`n

Jepp, det er meg! I går fant Muttern ut at hun skulle kjøpe noen bursdagsgaver så vi dro til byen for å møte Tommis etter jobb. Men før han kom så måtte vi slå i hjel litt tid og gikk ned Karl Johans gate. Stoppet litt ved Spikersuppa og satt oss ned. Muttern trodde jeg satt og så på fuglene som bada, men her skal jeg dele mine innerste tanker med dere:

-Hmmm... Mange barn her.

-Hmmmm... Lurer på om jeg klarer å dytte den ungen ut i fontena. Når de er så små kan de vel ikke svømme...?

-Hva jeg sitter og tenker på? Deg, Moooor :)

Bytur syntes jeg er helt forferdelig kjedelig for å være ærlig. Gå i bånd og merkelige folk overalt. Muttern er en engstelig sjel når hu er i by`n, det sier Tommis og må si meg enig med han der. Passer på meg hele tiden og er redd noen skumle menn skal ta oss. Jeg er ikke så veldig bekymra for de menna, syntes det er mye verre med alle de småfolka som flyr overalt!

Inne på Oslo City kjøpte Muttern boller til oss mens vi venta. Jeg satt bamse og gjorde triksa mine for da stopper alltid folk og sier at jeg er så flink hund. Tror Muttern blir ganske så stolt selv om hu later som om hu blir flau når jeg kaster meg ned og spiller dø 50 ganger på 1 minutt. Og folk begynner å samle seg for å se på meg.

 Mens jeg holdt dette lille enhunds showet kom det selvfølgelig en liten busespisende snørrunge. Satt i vogna og hyla som om hu aldri hadde sett en hund før. Selvfølgelig fikk a litt oppmerksomhet, men da dro jeg til med noen "er du flau" triks og vips var ungen glemt! Etter noen minutter begynte det lille sjarmtrollet å lage hundelyder og kjekke seg skikkelig oppi vogna og da kikka jeg på Muttern som sendte ungen dødsblikket og mumlet noe om at hu forstod at jeg ikke liker unger i blandt og da tenkte jeg at vi var enige om den saken og tok meg den friheten å sende et pent glis med alle tenna godt synlig. Da ble det stille i vogna.

Eneste høydepunktet med den turen var å dytte i seg to Deli boller på null komma niks og knurre til en dum unge som glodde på meg og lagde bjeffe-lyder. Og så må jeg vel innrømme at jeg blir innmarri sliten av sånne byturer.

-Timmy-